Lørdag igjen:)

Er ikke så flink til å blogge i ukedagene tydligvis. For nå er det lørdag igjen:)

Denne uka her det vært skiverier i media om Y-generasjonen og hvordan vi ser på "jobb-begrepet". Dette er noe jeg synes er utrolig interessant og ikke minst noe jeg kjenner meg igjen i.

Link til artikkelen i DN.no.

Jeg mener dette må være, i alle fall for mitt vedkommende, et resultat av at når jeg har vokst opp/vært student osv. Så har jeg måttet "jobbe" hele tiden. Ingen forskjell på dag og kveld, helg og ukedag. Som student måtte jeg jo gjøre oppgaver når jeg hadde energi til det og jeg er "mest våken" på kveldene:) Haha:)

I tillegg er det jo sånn at når jeg føler jeg kan bidra med noe, og sette mitt preg på det, så liker jeg å se det "live" etterpå. Det motiverer å se at jeg oppnår noe - at noen synes noe er kult/bra, eller at det jeg har vært med på å gjøre betyr noe for noen. Ikke uten grunn at jeg har valgt en kreativ karriære altså.

Tilbake til X- vs. Y-generasjonen. 
Tror også at det er hardt for mange av oss Y-genersjonsfolk å få innpass i arbeidslivet, nettopp fordi vi sitter på større kompetanse, har en større appetitt på å gjøre det bra, og på å gjøre ting med mening - ikke bare være på "på jobb" fra 8-16, for så gå hjem og glemme jobben mellom 16-8..

Jeg kjenner et behov for en jobbhverdag, lagt opp helt annerledes - med muligheter for fleksitid, sosial aksept for et jeg-er-trøtt-og-har-sovebehov en og annen mandags-slitsom-morgen, med foreksempel noen 10 timersdager noen dager i uka, variabelt arbeidssted, flere sosiale happenigs på jobb og fri når det skulle passe, gjerne midt på dagen innimellom..

Noen som kjenner seg igjen, eller er jeg langt på vidda?